Vanlige feil med batterilys og strøm, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er å lese kapasiteten på batteriet, dele på effekten til lyset og stole på tallet. Merkelappen oppgir watt-timer under ideelle forhold, og lyset trekker sjelden det samme hele dagen. Full lysstyrke, kulde og et batteri som har vært i bruk i et par år gir en driftstid som kan være langt kortere enn regnestykket sier.

Når jeg går gjennom kit sammen med deltakere, ber jeg dem først måle. Slå på lyset på den innstillingen du faktisk skal bruke, la det gå en time, og noter hvor mye batteriet har mistet. Det tallet er verdt mer enn alle databladene til sammen, fordi det gjelder akkurat ditt utstyr, dine kabler og ditt batteri.

Legg gjerne inn en margin på rundt en tredjedel. En reportasjedag er sjelden slik den var planlagt, og et intervju som drar ut eller en ekstra setting spiser av reserven uten at noen merker det før lyset begynner å blinke.

• Mål forbruket på reell lysstyrke, ikke maksimal
• Test med batteriet du faktisk skal bruke
• Planlegg en margin på ca. en tredjedel

Nå i høstmånedene kommer feilene fra temperaturen. Litiumbatterier leverer mindre når det er kaldt, og et batteri som viste to timer i garasjen kan gi under halvparten ute ved fjorden en tidlig morgen. Mange opplever dette først når lyset dør midt i en sending.

Løsningen er enkel, men krever disiplin. Hold reservebatteriene varme i en innerlomme eller en isolert pose, og bytt tidlig i stedet for å kjøre det kalde batteriet helt ned. Et batteri som har fått stå varmt en stund, henter seg ofte litt inn igjen.

Fukt er en annen kilde til trøbbel. Kondens på kontakter etter at utstyret kommer fra kjølig bil til varmt rom kan gi dårlig kontakt. La kofferten stå lukket til alt har fått romtemperatur, og tørk av kontaktene før du kobler til.

• Oppbevar reservebatterier varme under hele dagen
• Bytt batteri før det er tomt, ikke etter
• La kofferten tilpasse seg temperaturen før åpning

Mange pakker ett stort batteri og håper det rekker til både lys, mikrofonmottakere og kamera. Når det går tomt, stopper alt samtidig. En bedre inndeling er å gi hver kritisk enhet sin egen strømkilde, slik at en feil på lyset ikke tar med seg lyden.

Lyd er det som oftest bør beskyttes mest. Et bilde kan reddes med litt mer lys eller et annet utsnitt, men dårlig eller manglende lyd er sjelden mulig å redde etterpå. Gi derfor mikrofonene egne batterier og ha alltid ekstra klare i samme lomme hver gang.

Tell reservene før du drar, og merk dem. Fulladede batterier og tomme ender lett i samme veske, og i hastverket tar man feil. Et stykke fargetape på de ladede, som fjernes ved lading, har reddet mange dager.

• Egne strømkilder til lys, lyd og kamera
• Prioriter mikrofonene når du fordeler reserver
• Merk ladede og brukte batterier tydelig

Strømproblemer skyldes ikke alltid batteriet. En for tynn eller dårlig kabel gir spenningsfall, og lyset oppfører seg som om batteriet er nesten tomt selv om det er fullt. Adaptere som sitter løst i en kontakt kan koble ut ved minste berøring av stativet.

Sjekk også laderne. Å lade seks batterier fra én ladeenhet over natten fungerer bare hvis du har regnet på tiden, og mange oppdager først om morgenen at to av dem ikke ble ferdige. Lag en fast rutine for kveldslading og kontroller indikatorene før du legger deg.

På stedet bør kabler festes slik at de ikke trekker i kontaktene. Lag en liten sløyfe og fest den med borrelås på stativbenet. Det tar ti sekunder og forhindrer at et uhell med foten kobler fra lyset midt i opptaket.

• Bruk kabler med riktig tykkelse og lengde
• Kontroller at alle batterier faktisk ble fulladet
• Fest kablene med en sløyfe som avlaster kontakten

Mange tester kitet ved å slå det på i fem minutter og konkludere med at alt virker. Det avslører at lyset tenner, men ikke om oppsettet holder i seks timer med varme, bevegelse og kald luft. De feilene kommer først når det er for sent å gjøre noe med dem.

Gjør en reell prøvedag minst en gang før et nytt kit tas i bruk, og helst under forhold som ligner dem du skal jobbe i. Loggfør tidspunkt for hvert batteribytte og hva som skjedde. Da får du en oversikt som kan gjenbrukes som en fast del av pakkelisten.

Resultatene hører også hjemme i overleveringen til den som skal betjene kitet. Skriv ned hvor lenge hvert batteri varer, hvilken lysstyrke som er brukt, og når man bør bytte. Da slipper operatøren å gjette, og kitet fungerer like godt for andre som for deg.

• Kjør en full prøvedag under realistiske forhold
• Før logg over batteribytter og driftstid
• Ta resultatene med i overleveringsnotatet

Før du drar fra dit sted til oppdraget, kan en kort rutine fange de fleste feilene. Gå gjennom hvert lys og hver mottaker, og kontroller at batterinivået er det du forventer. Se at reservene ligger i riktig lomme, og at ladekablene er med hjem igjen etter dagen, ikke bare til dit.

Spør deg selv hva som skjer hvis den viktigste kilden faller ut. Hvis svaret er at alt stopper, mangler du en reserve eller en adskilt strømkrets. Det er langt billigere å løse på forhånd enn midt i en sending.

Til slutt: la en annen person lese listen og stille spørsmål. Den som har pakket kitet ser sjelden hullene selv. En ny leser finner dem på få minutter, og det er nettopp slik gode pakkelister blir til over tid.

• Kontroller nivå på hver strømkilde før avreise
• Spør hva som skjer om hovedkilden faller ut
• La en annen lese gjennom listen din