Sjekkliste for batterilys og strøm før du bestemmer deg
Før du velger lys og batterier til feltkitet, bør du gå gjennom noen konkrete spørsmål om effekt, kapasitet og reserver, slik at strømmen holder fra første opptak til siste pakking.
Henrik Solbakken · · 5 min lesetid
Start med produksjonsdagen, ikke med lyset
Mange begynner med å lete etter et lys som ser kraftig ut på papiret. Det er feil rekkefølge. Før du velger noe som helst, bør du skrive ned hvordan dagen faktisk ser ut: når du kommer frem, hvor lenge du rigger, hvor mange timer lyset skal stå på, og når du kan lade igjen, om det i det hele tatt er mulig.
En reportasje fra en havn i november er noe helt annet enn en kort intervjusekvens innendørs. I sen høst blir det mørkt tidlig, og lyset går fra å være et supplement til å være det som bærer hele bildet. Da øker både effektbehovet og antall timer lyset er på.
Skriv gjerne dagen som en enkel tidslinje med klokkeslett. Den tar ti minutter å lage, og den forteller deg mer om strømbehovet enn noe datablad gjør. Alt du velger senere måles mot denne tidslinjen.
- Hvor mange timer skal lyset være på, til sammen?
- Finnes det en stikkontakt eller bil å lade fra?
- Hvor mørkt blir det mens dere filmer?
Regn ut energibehovet i wattimer
Et lys oppgir som regel effekt i watt. Et batteri oppgir kapasitet i wattimer. Deler du kapasiteten på effekten, får du en grov kjøretid. Et lys på 30 watt på et batteri på 90 wattimer gir altså teoretisk tre timer, men i praksis noe mindre, fordi batteriet ikke leverer full kapasitet og kulde tapper det raskere.
Legg derfor på en margin på rundt tjue til tretti prosent når du regner. Er du ute i kulde, bør marginen være større. Det er bedre å ha et batteri for mye i vesken enn å stå uten lys midt i en sending.
Husk også å regne med alt annet som trekker strøm fra samme kilde: monitor, mottaker for lyd, eventuelt en liten opptaksenhet. Summer det som skal kobles til, og sett opp ett samlet tall for dagen.
- Kapasitet i wattimer delt på effekt gir grov kjøretid
- Legg på tjue til tretti prosent margin
- Tell med monitor, mottakere og opptaksenhet
Kulde, spenning og kontakter
Litiumbatterier mister merkbar ytelse i kulde. Oppbevar reservebatteriene i en innerlomme eller en isolert pose, og ta dem frem først når de skal brukes. Et batteri som har ligget i en kald bil hele natten, kan gi opp lenge før regnestykket tilsier det.
Kontroller også at spenning og kontakttyper stemmer overens. Lys, monitor og kamera kan ha ulike inngangsspenninger, og en kabel som passer fysisk, er ikke alltid riktig elektrisk. Les på merkingen i stedet for å gjette, og test hver kombinasjon hjemme før den skal brukes i felt.
Små detaljer får ofte store følger. En løs strømkontakt som glir ut når stativet flyttes, kan koste deg et helt opptak. Bruk kabelavlastning eller en liten klemme, og la ikke kablene henge i spenn.
- Hold reservebatterier varme til de skal brukes
- Les spenning og kontakttype på hvert apparat
- Sikre kabler mot at de trekkes ut
Lysets egenskaper som påvirker strømvalget
Fargetemperatur og justerbar styrke er ikke bare bildekvalitet, de er også strømøkonomi. Et lys du kan dempe til halv styrke, bruker langt mindre energi, og i mange situasjoner trenger du ikke full effekt. Sjekk at dimmingen er jevn og ikke flimrer på lave nivåer, noe som kan synes i opptak.
Vurder også vekt og størrelse. Et lite lys som er lett å bære, blir faktisk med på oppdrag, mens et tungt panel blir stående igjen. Det beste lyset er det som er med deg og fungerer hele dagen, ikke det som har høyest tall i databladet.
Til slutt er det verdt å se på hvordan lyset festes. Et solid stativ og en festeløsning som tåler vind, gjør at du slipper å holde i det selv, og da kan du konsentrere deg om selve produksjonen.
- Kan lyset dempes jevnt uten flimmer?
- Er vekten akseptabel for hele dagen?
- Tåler stativet vind utendørs?
Reserver og en enkel testrutine
Planlegg alltid en reserve. Det kan være ett ekstra batteri, en liten ekstern batteribank eller en ladekabel til bilen. Reserven trenger ikke dekke alt, men den skal holde de viktigste delene i gang lenge nok til å fullføre det som må leveres.
Test deretter hele oppsettet slik du skal bruke det. Lad batteriene fullt, sett opp lyset, la det gå på planlagt styrke og noter hvor lenge det holder. Da har du et reelt tall i stedet for en antakelse, og du kan justere antall batterier etter det.
Skriv resultatet inn i pakkelisten sammen med lysets innstilling. Den som overtar kitet, får da både utstyret og kunnskapen om hvor lenge det varer, og slipper å lære det på den harde måten.
- Ha minst ett reservebatteri utover regnestykket
- Kjør en full test med faktisk styrke
- Noter målt kjøretid i pakkelisten
Spørsmålene du bør kunne svare på
Før du bestemmer deg, bør du kunne svare ja på noen enkle spørsmål. Vet du hvor mye energi dagen krever? Har du en margin for kulde? Passer kontakter og spenning? Har du en reserve, og har du testet den? Hvis ett av svarene er nei, er det der du bør bruke tiden først.
Det er fristende å kjøpe etter pris eller utseende, men strøm er det som oftest stopper en produksjon. Et lys som slukker etter to timer, er verdiløst, uansett hvor godt det ser ut. Bruk sjekklisten som en rask kontroll før hver ny anskaffelse.
Gå gjerne gjennom listen sammen med den som skal bruke utstyret. Den som står ute i vinden, vet ofte best hva som blir tungt å bære og hva som irriterer etter fem timer.
- Hvor mange wattimer trenger dagen?
- Er marginen stor nok for kulde?
- Er reserven testet i praksis?
Valget av lys og strøm handler om å regne fra dagen og bakover, ikke fra utstyret og fremover. Når du kjenner energibehovet, har lagt inn margin for kulde og testet reserven, vet du at kitet holder hele produksjonsdagen. Lag en kort liste av disse punktene, ta den med i pakkelisten, og la den følge kitet videre til neste operatør.