Vindstøy på kaia: hvordan Lars fikk rene opptak på åpen plass

Lars er videofotograf og skulle dekke en serie korte intervjuer på en kai ved sjøen. Han hadde et greit kamera og en retningsmikrofon montert på kameraet, og på kontoret hørtes alt fint ut. Ute på kaia ble lyden full av vindbrus, og stemmene lå langt bak i opptaket. Han tok kontakt etter første dag, litt oppgitt, fordi materialet var vanskelig å redde i etterarbeidet.

Jeg ba ham sende meg to korte opptak og en liste over det han hadde med seg. Allerede i opptakene var mønsteret tydelig: mikrofonen sto en armlengde fra kameraet, men en meter fra den som snakket. Avstanden mellom munn og mikrofon var problemet, ikke utstyret i seg selv. Vinden ble tatt opp like tydelig som stemmen, og det er slik det blir når mikrofonen står langt unna.

Vi satte oss ned en formiddag og gikk gjennom kjeden fra munn til opptak, ledd for ledd. Først hva som faktisk ble tatt opp, deretter hvor mikrofonen sto, hvordan signalet gikk inn i kameraet og hvordan nivået var stilt. Lars hadde aldri sjekket inngangsnivået med hodetelefoner utendørs, så han visste ikke hva kameraet egentlig hørte mens han filmet.

Vi laget en enkel rekkefølge han kunne gå gjennom hver gang: velg mikrofon etter situasjonen, plasser den, koble til, still nivå, lytt i hodetelefoner og ta en prøve på tretti sekunder. Det høres selvsagt ut, men rekkefølgen er det som gjør at ingenting hoppes over når fotografen står på en kald kai og alle venter.

• Mikrofon så nær munnen som bildet tillater
• Vindbeskyttelse på alle mikrofoner utendørs
• Hodetelefoner på under hele opptaket
• Prøveopptak før hvert intervju

Den største endringen var å gå fra kameramontert retningsmikrofon til en trådløs mansjettmikrofon på den som ble intervjuet, med en enkel mottaker på kameraet. Da kom mikrofonen ti–femten centimeter fra munnen i stedet for en meter, og forholdet mellom stemme og vind snudde seg i vår favør uten at vi la til noe ekstra utstyr av betydning.

Vi beholdt retningsmikrofonen på kameraet som reserve og for omgivelseslyd, og lot den gå på et eget spor. Slik fikk Lars to lydkilder med ulik jobb. Mansjettmikrofonen bar stemmen, kameramikrofonen ga stedsfølelsen med måkeskrik og bølgeskvulp, og han kunne velge mellom dem eller blande dem i redigeringen.

Etter at mikrofonvalget var på plass, gikk vi på tilkoblingene. Lars brukte en lang, løs kabel som hang og dro i kontakten hver gang han flyttet kameraet. Vi byttet den mot en kortere kabel med låsbar kontakt og festet mottakeren med en enkel holder, slik at ingenting dinglet fritt. Små ting som dette gir knitring i opptaket som er umulig å fjerne etterpå.

Nivået stilte vi manuelt, med god margin til toppen, i stedet for å la automatikken justere. Automatisk nivå løfter bakgrunnsstøyen i pausene mellom setninger, og det er nettopp det man hører som pumping i vind. Med manuelt nivå og en rask test per person ble lyden jevn, og Lars slapp å gjette på om opptaket holdt.

• Korte kabler med låsbare kontakter
• Mottakeren festet, ikke hengende
• Manuelt nivå med margin til toppen

Lars filmet en ny runde intervjuer uken etter, igjen utendørs i fuktig høstvær. Denne gangen var stemmene tydelige fra første opptak, og han brukte omtrent like lang tid på oppsettet som før, fordi rekkefølgen satt. Han sa selv at det største var å slippe usikkerheten: han visste hva som ble tatt opp mens han filmet, ikke først når han satt foran klippeprogrammet.

Jeg vil ikke overdrive hva som ble løst. Vind er fortsatt vind, og en veldig hard vindkast kan trenge en ekstra skjerming eller et skifte av posisjon. Men forskjellen mellom å improvisere og å ha en rutine var tydelig. Det er også det vi øver på i kurset: ikke dyrere utstyr, men en fast kjede du kan stole på når forholdene ikke er pene.

Når noen forteller at lyden ble dårlig, begynner jeg sjelden med utstyrslisten. Jeg begynner med avstanden mellom munn og mikrofon, fordi den forklarer mer enn merkenavn og pris. De fleste problemer utendørs kommer av at mikrofonen står for langt unna og at ingen lyttet underveis.

For deg som skal ut i høstvær i disse ukene: ta med vindbeskyttelse til hver mikrofon, ha hodetelefoner på hele tiden og ta et prøveopptak før du starter. Det koster to minutter, og det er billigere enn å miste et intervju som ikke kan gjentas.